Av Gunnar L. Olsson, docent, överläkare, Barnanestesikliniken, Karolinska sjukhuset.
![]() |
![]() |
Det er i dag mange som vil verne barns rettigheter og stå på for å beskytte barn mot lidelser. Det er ikke så lenge siden man mente at barn fort glemmer ubehag og smerter, man mente til og med at det herdet og fostret barnet. Nå vet man bedre. Kroppen har et system for innpreging av smerte og forskning har vist at smerte i spedbarnsalder setter spor også senere i livet. Redsel for sprøyter er ikke uvanlig også hos voksne. Gunnar L. Olsson argumenterer her for at alle barn skal skånes fra smerteopplevelser med alle de midler man har i dag.
Mange spør om det er vanskeligere å stikke i huden på barn enn voksne for å ta en blodprøve eller sette et drypp. Vanligvis er det ikke det, rent teknisk, men man må ta andre hensyn når man skal stikke et barn. Man skulle kanskje tro at det ikke gjør mer vondt på barn enn voksne, men det gjør det faktisk, selv om man stikker med samme størrelse på nålen.
Smerte er en subjektiv opplevelse. Når vev skades, f. eks. ved et nålestikk, irriteres smertenervene og sender en masse signaler til hjernen. En stor nål skader og irriterer flere smertenerver og gjør naturligvis mere vondt enn en liten nål. Dette er imidlertid bare en del av det som utgjør selve smerteopplevelsen i hjernen. Signaler fra vevet passerer koplingsstasjoner i ryggmargen og hjernen hvor den forsterkes eller bremses.
Dette påvirkes av barnets sinnsstemning. Hvis man er redd, lei seg eller trett, bremses smertesignalene mindre. Redsel kan tvert imot forsterke et ganske svakt signal, f. eks. fra en liten, fin nål, og gjøre opplevelsen meget sterk. Redselen betyr mere enn om nålen er fin eller grov.
Barn som protesterer høylydt før en sprøyte er i virkeligheten redde og det er galt å ikke ta dette på alvor ved å si at det ikke er farlig. Redselen gjør at inngrepet gjør enda mere vondt.
Barnet forstår jo heller ikke at «det ikke er farlig». Et stikk kan oppleves som en dødstrussel. Man stikker hull på kroppen og barnet tror kanskje at innholdet renner ut. Vi voksne forstår ikke barns fantasier. Redselen gjør at fantasien løper løpsk. Kanskje har de hørt av andre barn at de ble lurt. Man sa at det ikke skulle gjøre vondt og så gjorde det kjempevondt. Slikt skader tilliten til helsepersonell og er årsak til redsel når de møter helsetjenesten neste gang.
Det faktum at smerte er en subjektiv opplevelse betyr at et nålestikk ikke gir samme smerte hos ulike individer. Alle signaler som kommer inn til ryggmargen påvirkes på veien gjennom nervesystemet. Normalt har vi sterke bremsemekanismer som gjør at ikke alle signaler som kommer inn til ryggmargen sendes opp til hjernen. Selv ved alvorlige skader kan signalene bremses slik at man ikke kjenner smerten. Gutter som sloss eller boksere i en kamp merker ikke smerter så lenge de sloss. På den andre siden kan en liten irritasjon oppleves som en meget sterk smerte f. eks. hvis man holder barnet fast og angsten får løpe fritt.
Tilliten mellom pasienten og legen eller sykepleieren betyr selvsagt like mye for et barn som for en voksen. Den viktigste forebyggelse mot smerte og redsel er å skape god fortrolighet. Informasjonen må også tilpasses barnets alder.
Foreldrene spiller en helt avgjørende rolle. Hvis foreldrene er urolige, smitter dette over på barnet. Det kan godt hende at foreldrene har opplevet traumatiske hendelser i sin egen barndom. Det er ikke så lenge siden man hadde et helt annet syn på barn i helsetjenesten. Tidligere var det naturlig å holde godt fast på barnet hvis man skulle utføre et inngrep. Nå til dags har man et helt annet syn på barnets integritet som et fullverdig menneske.
Det må være en grunninnstilling at et nålestikk ikke skal gjøre vondt. Aller viktigst er det å bearbeide den følelsesmessige delen av smerteopplevelsen. Dessuten har teknikken nå gitt oss mange metoder som gjør at vi kan eliminere eller nedsette den kroppslige delen av smerten.
Forsking har klart vist at smerte er skadelig på mange måter. Smerte er en del av vår beskyttelse. Man kan sammenlikne den med en kollisjonspute i en bil. Den skal være der, men helst ikke utløses.
Selv en kortvarig smerte som går fort over har en stor betydning for barnets videre utvkling. Man har nylig vist at smerter rett etter fødselen setter spor senere i livet.
Før et nålestikk kan man bedøve huden med EMLA® plaster eller EMLA® krem. Begge deler skal sitte på en time for å kunne blokkere smertenervene. Berøringsnervene kan imidlertid fungere selv etter en EMLA®-behandlling. Dette betyr at barnet kan kjenne at man stikker, men det gjør ikke vondt. Hvis barnet er meget engstelig og blir holdt fast, kan det ikke skille mellom berøringssignalene og smertesignalene og opplevelsen blir skremmende, selv om det ikke gjør vondt.
Fordi plasteret eller kremen må sitte på en viss tid, krever dette en planlegging på forhånd. De barna som skal opereres tidlig på morgenen og kommer hjemmefra, skal få med seg EMLA® hjem og det skal settes på før de kommer til sykehuset.
Når det ikke er tid for slike forberedelser får man bruke andre metoder. Bare i ytterst sjeldne tilfeller er det nødvendig å holde et barn fast med makt,- da skal det stå om livet.
Når man har et så effektivt preparat som EMLA® bør foreldre kreve at barnet skal få bruke det før et stikk eller et annet inngrep som gjør vondt.
Preparatomtale Emla® | Emla® krem Pakningsvedlegg | Emla plaster Pakningsvedlegg |
|